
Y todo el tiempo que es el que estoy esperando para que yo pueda recordar cómo las cosas pueden ser buenas y si me olvidé de lo bien que encaja en mi mano la suya lo recuerdo ahora
Den følelsen av å synes noen er teit, dum, rett og slett dust, bare fordi de har fått deg til å tenke på de hver dag, hver time, hvert sekund. Den følelsen altså.
Det verste med den følelsen er at du vet de ikke mener det. De har ikke planlagt at du skal falle for de. Så sitter man der på kjøkkengulvet med en Ben&Jerrys og gråter. Ok, jeg har ikke kommet helt dit, men det er ikke langt unna. Jeg liker å være forelsket, det er en fantastisk følelse. En av de beste jeg vet om. Men kjærlighet bringer, i hvert fall i mine tilfeller, også frem den verste følelsen jeg vet om; lost. fortapt. tapt?
Ja, du vet den der følelsen der... eller ikke. Men uansett, tilbake til poenget... Vi jenter... vi har blitt forpestet av Disney og alle andre barnefilmminner vi har. (Ikke ett vondt ord om Disney <3<3) men, vi går i en liten verden for oss selv der vi er overbevisst om at gutta skal vite akkurat hva vi føler og bare komme bankende på døra, helst uten at vi har sagt noe. I de fleste tilfeller er gutten like redd, fortapt,...eeehm, vettskremt av tanken på å blottlegge følelsene sine. Det er ikke akkurat som at vi jenter er så flinke på å vise følelsene våres. Spesielt ikke til gutter. Så jeg vil innføre en revolusjon. Jenter, ta i ett tak! Kanskje trenger dere ikke å vente ett halvt år på at gutten skal ta mot til seg å forklare hva han føler. Det verste som kan skje er jo trossalt at han ikke føler det samme. Hva oppnår du med det? Vel, jeg synes det er bedre å vite hvor den andre personen står/føler. Man slipper unna usikkerheten (liker han meg??). Det er selvtortur.
Vær deg selv, ta intiativ. Men har du valget, så vær Batman. For han har batmobile og den kan ikke gutter si nei til !

Over og ut
-Ullsokken-